Surprise party for Theo

Fredag hadde vår kjære amerikanske nabo bursdag. I den anledning stelte vi (med Erin i spissen) i stand et surprise party på lesesalen på ISH 2. Menyen besto av pasta og koskos salater, pølser, potetmos, bønner, frukt og fruktsalat, is og selvfølgelig bursdagskake.

Theo & Erin poserer foran "tapas-bordet"

Alle gjestene!

Foruten om den gode maten fredag, har hælja ellers vært preget av mer god mat! I går viste vår kjære sør-koreaner Minjong hvordan man laget koreansk lunsj. Amanda, Katarina, Minjong og jeg spiste spagetti med svin i en sør-koreansk saus av soya, ketchup, hvitløk, rødløk og paprika. Det smakte himmelsk! Lørdags kvelden var vi en gjeng som testet ut den mexikanske restauranten El Paso i OSU (området i Accra). Det var et veldig hyggelig sted og maten var fantastisk. Kommer absolutt tilbake dit en gang! Ellers har det godt i lesing, chilling, forelesninger, yoga, en hyggelig lunsj med Gloria, en ghaneser som har vært på utveksling i Norge.  Og frusterte besøk på IPO (vi har enda ikke fått passene våres tilbake etter at vi søkte om "residens permit", Amanda har verken fått hentelapp eller pakken sin og jeg venter også på en pakke. Hver gang vi møter opp med spørsmål, undring og frustrasjon, får vi bare løyner tilbake "you must come back tomorrow". Yeah right! Vi kommer tilbake, og møter den samme løynen om at de ikke har gjort jobben sin...... Hakuna matata.....

Butre beach

Etter flere timer i Elmina og mange tro tro og taxi turer (Legon-Cape Coast-Elmina-Takoradi-Butre), var vi endelig framme på Hideout Lodge på stranden i Butre, hvor vi skulle overnatte. Først må det nevnes at tro tro turen til Takoradi på to timer, var den verste av alle tro tro turer vi har opplevd hittil. Det er som regel rolig i en tro tro, om ikke radioen står på full guffe, men denne gangen ble vi bokstavelig talt kastet inn i en tro tro med lokale ghanesiske menn som var elleville etter å prate, tulle og ta på oss "obronis". På toppen av det hele var det en TV i tro tro'n som viste dårlige nigerianske og ghanesiske filmer. Tross høyt støy og irritasjonsnivå, vi kom oss gjennom denne turen også. For å toppe turen: taxi'n vi satt i fra Takoradi til Butre stoppet midt på motorveien fordi batteriet på bilen døde! Likevel (når sjåføren hadde fått start på bilen igjen, etter at vi hadde gått ut og kommet oss på et fortau for å finne en ny taxi), kjørte vi denne taxi'n i over en time i regnet, gjennom tett skog og bush, forbi landsbyer som så øde ut, på humpete og gjørmete veier, for å komme fram til Hideout Lodge. Takk, gud (jeg blir religiøs av å være i dette landet, foldet faktisk hendene og ba om at vi skulle komme helskinnet fram og ikke stoppe midt i bushen i mørket), for at bilen ikke stoppet! 

Sett bort i fra dette, pluss dårlig vær og legger oppspist av myggestikk: Hideout Lodge og stranden i Butre er et FANTASTISK STED! Dog det lever virkelig godt opp til navnet sitt. Det er virkelig et bortgjemt sted, men det er fantastisk om man vil koble av og komme seg litt bort fra Accra. Hideout byr på deilig mat og drikke, blant annet pina colada servert i sitt rette element; en kokosnøtt. Vi bodde bokstavelig talt på stranda. Fra hytta vi sov i kunne vi høre bølgene fra havet dundre mot land. Selv om været var dårlig, hindret det ikke en "reggae-night" fra å ta form. Det ble fyrt opp bål om kvelden, og vi spilte på trommer, danset og sang til langt på natt. Om dagen leste vi og gikk langs stranden til en liten landsby hvor vi snakket med de lokale og lekte med ungene som kom springende og ville prøve kameraer og klappe-leke. Ellers var Butre strand en rolig strand uten tegn til selgere eller galopperende hester (slik det f.eks er på La Badi beach), de eneste andre menneskene vi så (utenom de vi bodde med på Hideout), var lokale som bærte ved og store bambus planter til landsbyen.

Butre beach og lokale som skal til landsbyen med ved.

Katarina og Patience

Vi lekte med ungene i den lokale landsbyen, og de fikk prøve å ta bilder med kameraet mitt.

Pina colada slik den BØR lages og serveres

Patience, Katarina og Amanda

Katarina utenfor hytta vi sov i

Elmina Castle

Fra lørdag til mandag dro Katarina, Amanda, Patience og jeg i retning Vest-Ghanas strandperle Butre beach. Turen startet brått med at Amanda klemte hånden sin i døra på tro tro'n, fordi en duste-ghaneser ikke så henne før han smelte døra igjen. Det ble heldigvis ingen brudd i fingrene, men hovene og vonde, det ble de. Stakkars Amanda! På veien stoppet vi i Elmina by for å lunsje, og lære mer om denne vakre byens brutale fortid. Vi besøkte slavefortet Elmina Castle; det eldste slavefortet i Afrika, bygd av portugiserne i 1482. Der fikk vi blant annet guidet tur inn i mørke trange fangehull, og føle på hvordan det må ha vært for de mange slavene som ble holdt der før de ble eksportert videre til Europa, Amerika og Asia.

Elmina by sett fra Elmina Castle

Så mørkt kunne det være i et fangehull

Amanda, Patience og Katarina

Besøk fra ambassaden

Onsdag var vi så heldig å få besøk av Harriet Veddegjerde Solheim fra ambassaden. Hun ønsket å se hvordan vi hadde det på campus og ta en prat med folk på IPO (International Program Office). Vi tok henne med på en liten guidet tur på campus, og følte oss som svært selebre da vi var så heldig å få cruise med den store flotte ambassade-bilen med privat sjåfør fra ISH til IPO. Etter rundturen på campus, inviterte vi henne med på lunch på Coffee Cue i Akuofa Hall på campus. Ikke helt hva standard Harriet var vant til (hun hadde med hjemmelaget norsk brød med gulost og salami), hun kjøpte     ferskpresset juice med et smil,og vi krysset fingrene for at hun ikke ville bli syk av maten.

                                        Foto: Marte Ragnhild Owen Claussen

                                               Foto: Harriet Veddegjerde Solheim 

Så, hva annet har skjedd siden sist?

Kvelden onsdag var vi mange som dro til jazzklubben +233. Det må være et av de beste utestedene i Ghana! Til og med selveste Bono har vært der (synd jeg ikke var der da han dukket opp for noen uker siden)! Klubben har en flott uteplass, og inne er det live jazz musikk som overføres til høytalerne ute. Det var en veldig flink jazz-sangerinne som coveret kjente jazz og reggaesanger iført en lekker afrikansk kjole og solbriller. Med seg hadde hun et band og en kordame. Sammen rocket de kvelden og fikk nærmest alle til å svinge seg på dansegulvet.

Forrige hælj koste Ine, Amanda, Katarina og jeg oss med taco og hjemmelaget pastarett. Til dessert spiste vi is og hjemmelaget fruktsalat. Vi så filmen Almost Famous, fantastisk film jeg har sett før. Har forresten også sett en annen fantastisk film med navn: Flipped. Anbefalles!

Ellers går det i lesing, forelesninger, New Girl og planlegging av utflukt til hælja.

University Student's Hospital

Kvitteringer på tilsammen 268 ghanesiske cedis (ca.804 NOK)

Ikke bare var mandagen en "blåmandag". Tirsdagen var litt av en "blåtirsdag", da jeg etter timer med hode i spybøtta og gjentatte ganger med toalettbesøk, ble lagt inn på University Student's Hospital. Med spypose i hånda dro jeg med Amanda og Katarina til sykehuset i taxi. Der måtte jeg sitte i den fulle offentlighet i ventehallen ved et skrivebord sammen med en lege som tok blodtrykket og målte tempreraturen. Når den enkle sjekken var over og legen gav meg en mappe med sykejournal-notater, henvende vi oss i resepsjonen igjen med forvirring og tanker i hodet om dehydrasjon og i verste fall malaria. Skulle jeg ikke bli sjekket grundigere? Hvor er egentlig akuttmottaket?

Jeg ble henvist til betalingsdelen av sykehuset, hvor jeg måtte betale for den ene enkle behandlingen, deretter måtte jeg vente på en ny runde med behandling av en ny lege, som skulle sette en diagnose. Heldigvis var ikke ventetiden så fryktelig lang. Og heldigvis fikk Katarina og Amanda lov til å være med meg inn på alle rom, som mental støtte for en vettskremt og sykdomsredd student. Vi ble møtt av en lege og hans assistent. Etter en utspørring om min tilstand og flere notater i sykejournalen, konstaterte legen at jeg var dehydrert. Da diagnosen endelig var konstantert, måtte jeg på nytt betale for nok en behandling. Med sykejournal-mappen og kvitteringer under armen, ble jeg så endelig(etter et par runder ut og inn av sykehusbygningene, fordi de som jobbet der visstnok ikke skjønte hvor jeg skulle) henvist til "Emergency", hvor jeg skulle bli tatt blodprøve av og få intravenøst på grunn av dehyderingen. Etter to smertefulle nålestikk, og pinlige øyeblikk der Katarina og Amanda ble deligert til å gjøre sykepleier-oppgaver: levere min blodprøve til labratoriet for analyse og hente resultatet på min blodprøve, måtte jeg si på gjensyn til mine kjære slitne venninner, og ligge "lenket" til sykesengen med intravenøst, i påvente av resultatene (som viste seg skulle komme i "african-time"). Etter lenge masing fra både Amanda, Katarina og meg om blodprøve resultatene, ble jeg diagnosert som "dehydrert og matforgiftet".

På "Emergency" ble jeg værende på observasjon over natta."Akuttmottaket" besto av bare to rom. Hovedrommet rommet ni senger, to skrivebord hvor det ble tatt hånd om det administrative, pluss noe sykehus utstyr. Det andre rommet hadde to toaletter med vask, men uten såpe og toalettpapir (flaks at jeg fikk en rull av Amanda og at jeg hadde antibakteriell). Det må nevnes at det ikke var lys på toalettene. Ellers må det nevnes at mitt første (og forhåpentligvis siste) afrikanske sykehusopphold inneholdt: Mange mygg (og det var ikke myggnett over sengene), ligge seng-i-seng med andre pasienter (det var bare to skillevegger til sengene i rommet, så det var ikke mye privatliv å få), lyset som gikk en periode og den ene takviften som ikke virket, barneskrik, den lille tv'n i rommet som alltid sto på, en klump med loff til frokost og en god kopp varm kakao, fem kvitteringer på medisinske utgifter og sykehusopphold (godt jeg har forsikring), og en pakke med antibiotika.

Nå er jeg utskrevet og frisk (forhåpentligvis). Snart klar for to forelesninger!

Valgvake i Ghana

                                                                        Foto: Ine Geitung

                                                                          Foto: Ine Geitung

Vi måtte selvfølgelig posere med ambassadør Hilde Hertzberg. Foto: Monika Mannes

Mandag var vi så heldige å bli invitert til ambassadøren på valgvake, sammen med andre nordmenn i Ghana. Residensen, ambassadørens "palass", var stort og praktfult i amerikansk stil med hushjelp og svømmebasseng i hagen. Overrasket ble vi vartet opp med deilig tapas, flere glass rød og hvit vin (Calsberg øl til de som ville ha det), kaker og kaffe. Alt på statens regning! Kontrastene fra den ghanesiske hverdagen på campus og i Ghana generelt var store. Det var likevel en fantastisk opptur for oss studenter å få mingle blant nordmenn i selebert selskap og sitte klistrert til TV-skjermen, selv om valget etter min mening ble en stor nedtur (sett bort i fra at Miljøpartiet De Grønne fikk ett mandat på Tinget). 

Landskamp Ghana-Zambia

Fredag var vi en gjeng som reiste til Kumasi, Ashanti hovedstad og Ghanas nest største by, for å heie på Ghana i landskampen Ghana-Zambia. Etter en busstur på 6 timer, over to timers venting i sola utenfor stadioen fordi de vi reiste med ikke hadde billettene klare på forhånd, pluss vanskeligheter med å finne sitteplasser, fikk vi til slutt plass blant de ca.50.000 andre supporterne. Det var ellevill stemning! Dansing, tromming, vuvuzula blåsing, fløyting, roping, flagg, farger..

Ghana vant selvfølgelig 2-1!

Mens noen valgte å bli i Kumasi, dro vi en gjeng tilbake til ISH. Hjemturen tok over 7 lange timer. En periode var vi stuck både i Kumasi og på landsbygda et sted på grunn av det voldsomme trøkket fra alle som skulle hjem etter kampen.

Lørdag og søndag tilbrakte Amanda, Katarina, Anna, Hugo, Alphonso og jeg i Kokrobite. Der danset vi i regnet på Reggae Night, badet i store bølger, shoppet lokal kunst og klær, slikket sol og spiste grillspyd i de afrikanske nattetimer på stranda.

Ellers har jeg vært på forelesninger igjen, så skole-messig ser det ut til at jeg fortsetter med studiene her.

Studiestart?

I går var jeg endelig på forelesning! Vi var bare tretten studenter som møtte opp på forelesningen i sosiologifaget "Globalisation and the developing world". Heldigvis var foreleseren der, klar til å forelese. Det hele var interessant og foreleseren var flink. Hun overrasket oss med timeplan og sendte oss litteratur som PDF-filer på e-post! Dermed har jeg allerede (i grevens tid) begynt med lesingen.

Har fått mail om at streiken skal være over, så det blir spennende å se om det blir flere forelesninger denne uka. Sett bort i fra at jeg i dagene framover og i hælja kommer til å sitte med nesa i litteratur, er vi en gjeng som skal reise til Kumasi, Ghanas nest største by, for å heie på Ghana i landskampen mellom Ghana og Zambia. Det blir gøy!

Ellers har det godt i: Knekkebrød med ost, agurk OG tomat, en del episoder New Girl, klesvask (blir en del av det), middag på Abstract, shopping på Legon Mall, der det må nevnes at strømmen gikk to ganger.