Pirates of Gulf of Guinea

2.november var vi en gjeng som så filmen Captain Phillips på Accra Mall. Basert på den sanne historien om kapringen av et lasteskip i 2009 utenfor Somalia. Filmen var selvfølgelig veldig bra med selveste Tom Hanks i hovedrollen. Antropologisk kunne kanskje filmen gitt et bedre bilde av somalierne og hvorfor de velger vekk livet som fisker, istedet for at de bare blir fremstilt som barbariske pirater. Filmen er dog veldig spennende og appellerer bra til følelsene, ble våt i øyekroken noen øyeblikk for å si det slik.

Apropos pirater. Jeg har lest og hørt at piratvirksomhet også har nådd Gulf of Guinea, her i Vest-Afrika. Et morsomt og interessant øyeblikk var da Amanda, Katarina, Patience og jeg satt på stranda i Butre en sen kveld og speidet utover havet. Plutselig oppdager vi et lys fjernt der ute som beveger seg sakte i horisonten. Vi har hørt at de lokale fiskerne ikke drar ut om natten, så vi ble nyssgjerrig på hva annet det kunne være. Vi kom selvfølglig, dog litt spøkefult inn på tanker om pirater og fantaserte om at de kanskje var på jakt etter en oljerigg. Det interessante var at de ansatte på Hideout Lodge ikke benektet at det kunne være pirater.

Her er et interessant nyhetsinnslag om pirater i Gulf of Guinea:

Utflukt til nordlige Ghana

I helgen tok vi en pause i eksamensinnspurten og fløy (med propellfly!) nordover til den muslimske delen av Ghana. Der ankom vi byen Tamale, grytidlig på fredag morgenen. Etter en taxitur til bussholdeplassen, flere timers svett utforskning av Tamale sentrum (der i blant markedet), en litt for lang venting på en frokost som ikke mettet, var det endelig tid for å sette kursen mot bussholdeplassen igjen i påvente av bussen som skulle ta oss i retning Mole National Park. I kjent Ghana stil måtte vi selvfølgelig vente noen svette timer til fordi bussen ikke gikk til tida. Når bussen til slutt ble fullt opp med mennesker og høns (det var en hane i en pappkasse plassert under setet foran beina til Amanda!), kunne vårt nordlige eventyr endelig starte.

Kvinner på markedet i Tamale

barn i landsbyen Larabanga

Larabanga Mosque

Antilope

og elefanter på savannen

Utsiktspunkt i Mole National Park

Det viste seg at det imidlertidig skulle være vanskelig å få overnatting på Mole Motel, men vi hoppet av bussen i landsbyen Larabanga, hvor vi fikk husrom i små hytter på Savanna Lodge. Lørdag fikk vi guidet tur i landsbyen, hvor vi blant annet fikk se den kjente leiremoskeen Larabanga Mosque fra år 1421, se shea butter under prosess, klatre opp på høvdingens hustak og sist men ikke minst hilse på de lokale. Etter lunsj satt vi kursen mot Mole på lasteplanet av en Jeep, som skulle vise seg å bli vår safari-bil. Lørdag ettermiddag startet endelig safarien, da vi kjørte ut i "bushen" på savannen for å speide etter eksotiske dyr. Vi så forskjellige antiloper, vortesvin (det må nevnes at man til og med kunne finne disse to dyrene rett utenfor rommet!), forskjellige aper, krokodiller, store fugler, og ikke minst elefanter.

I Mole var vi heldig å få rom på doorm. Selv om vi ikke kunne låse døren fordi vi ikke fikk nøkkel, og vi måtte "dusje" med bøtte fordi vannet til doormen var borte (noe som var litt nedtur, ettersom vi kom møkkete og svette hjem fra safari og fordi vi allerede før safarien følte oss rimelig møkkete etter Tamale og Larabanga), var vi veldig fornøyd med å være i Mole. Restauranten kunne tilby god mat og drikke, det var svømmebasseng og solsenger, og en helt fantastisk panoramautsikt til parken. Fra bassengkanten eller en benk, kunne man hvile øynene på savanne landskapet, og eventuelt beskue elefantene som badet i vannhullene, eller antilopene som gresset. Søndag lot vi safaribilen stå, og tok beina fatt på savannen for en morgensafari. Denne gangen så vi flere elefanter som badet i vannhulene og gikk på savannen, og vi kom så nær at det bare var en liten elv som skilte oss og de digre elefantene.

Mandag sto vi opp midt på natta (kl.02:45) for å ta den eneste bussen fra Mole tilbake til Tamale. Det skulle vise seg å bli en humpete tur på rundt fem timer, hvor vi den ene timen var strandet i Larabanga fordi bussen skulle fylles opp med folk (også i midtgangen) og det var uenigheter som hvem som fikk komme på. Det må også nevnes at vi i en annen landsby på veien til Tamale, fikk startproblemer med bussen (typisk Ghana). Dog kom vi oss trygt og godt tilbake på campus mandag ettermiddag.

Nå går det i eksamenslesing resten av uka. Har eksamen allerede mandag, tirsdag, onsdag og lørdag neste uke! 

It's rastas time!

Jah man, it's rastas time! In the spirit of anthropology! Tester ut rastafletter i noen uker, i dette "rastafari-landet" som en del av den antropologiske deltagende observasjon for å bli bedre kjent med ghanesisk kultur. 

"Afrobeats"

Hip hop er ikke den musikksjangeren jeg hører aller mest på i Norge. Det at jeg nå bor i Ghana, gjør imidlertidig at afrikansk hip hop får et inntog i min musikkverden. Jeg hører såkalte fengende "afrobeats" overalt i Ghana. Jeg har skrevet oppgave om (og lært å danse) Azonto, som er en sang og en dansestil som visstnok har sin opprinnelse i Ghana, og som visstnok har blitt populær verden over. Jeg hører om (og møter på) ghanesiske artister som har etablert seg og gjort det stort verden over. I tillegg er det interessant å høre at det rappes på Twi, et språk jeg begynner å bli kjent med (men kan dog bare enkle hverdagsgloser), og spesielt er det interessant hvordan artistene fletter inn andre kulturelle ghanesiske elementer som f.eks kente klær eller banku (matrett) i sangen og musikkvideoene sine.

I dagens sosiologi forelesning fikk vi litt av en overraskelse fra foreleser. Hun hadde hyret en av Ghanas mest kjente artister til å komme til oss å holde forelesning i forbindelse med vår oppgave om Azonto og globalisering. Selveste M.ANIFEST. En prisvinnende ghanesisk rapper som pendler mellom Ghana og USA, og har blant annet delt scene med artister fra Red Hot Chili Peppers og en verdenskjent nigeriansk "afrobeat" trommer (det er visst Nigeria som er den største produsenten av "afrobeats", men Ghana har kommet godt etter).

Denne låta rappet han for oss i forelesningssalen!

                                         

Ellers har jeg to ganger på Republic (utested i OSU, Accra), møtt på en rasta-artist kalt One Love fra FOKN BOIS, som du kan se bilde av i forrige innlegg. Den ghanesiske rap douen, har blant annet turnert med store artister som SNOOP DOGG. Her er en musikk video:

                                          

Og slik danser man Azonto:

                                   

Ete sen, Ghana? (hva skjer'a, Ghana?)

Kjære nordmenn.

Nå har jeg ikke gitt dere en oppdatering på to uker. Så hva har egentlig skjedd i Ghana de to siste ukene?

På Republic. På bildet: Reggie, meg,  rastafari-artisten One Love fra bandet FOKN BOIS og Katarina.

Alphonso og meg på Abstract.

Marthe, Alphonso og meg på Container.

Jo, nå skal du høre: Eksamensdatoene har endelig kommet. Jeg har eksamen 25,26,27 og 30 november (blir litt av et kappløp disse dagene...) pluss siste eksamen 5.desember. Heldigvis har jeg skolefri og null beskymringer helt fram til avreise 16.desember, så det blir med andre ord mange late dager på stranden. Når jeg snakker om strand; jeg har ikke vært på en strand og slikket sol siden 7 september! (Var på stranden i Butre to uker etter, men da hadde vi ikke sol og det var kaldt, vi verken badet eller solte oss) Har dog vært å tæna ved bassenget på campus to ganger, men poenget mitt er at jeg ikke har vært på stranda eller i det hele tatt slikket så mye sol som du kanskje tror, selv om jeg er i det tropiske, solfylte og varme Afrika. Jeg er nemlig ikke på ferie (dessverre).

Jeg merker at det har blitt varmere, når jeg kan drikke opptil 3 liter vann om dagen, og dusjer både om morgen og kvelden (fra onsdag til lørdag var vannet på ISH 2 borte, så vi måtte dusje på ISH 1). Temperaturen om kvelden/natta er så mye som 27 C, og på dagen stiger det til 35 C (på Accu weather står det "real feel opp mot 40 C!). Varmen trekker også med seg mer mygg. Jeg er omringet av dem på kveldene, og ser de også mer på dagen.

De siste to ukene har stort sett bare gått med til skolearbeid, lesing og skriving av oppgaver og å øve til en prøve jeg hadde i geografi på torsdag. På 45 min. (var egentlig bare 35 min. fordi foreleser begynte å ta tiden før hun hadde delt ut alle oppgavearkene) skulle vi skrive et essay, hvor oppgaven var en stor diskusjonsoppgave (slike man vanligvis får på eksamen). Jeg rakk med andre ord ikke å skrive ferdig oppgaven, og jeg vet ikke en gang om jeg svarte ordentlig på den.... Det gikk med andre ord ikke på skinner...akk ja, hakuna matata! Nå vet jeg ihvertfall hvor stort tids-og prestasjonspresset det vil være på en 2-3 timers eksamen (det er visst så korte eksamener her). Ellers har jeg akkurat levert en assignment i sosiologi og jeg begynte i dag å skrive på en ny oppgave i politikk som skal leveres på torsdag. Det må også øves til en prøve i det andre geografi-faget jeg har til onsdag.

Foruten om skolearbeid på dagene, har det og blitt noen kvelder "på byen" i Ghana. Jeg har vært på Republic, Container og Hot Gossip i OSU. Drukket øl med ingefær, øl med noe som smakte gløgg og smakt (den var såpass sterk at det var nok med å lukte og smake) på en ghanesisk shot. Danset til ghanesisk musikk. Vært på Abstract rett utenfor campus. Spist flere ganger på Legon Hall, blant annet lunsj med foreldrene til Amanda. Drukket kaffe og spist lunsj på Legon Mall. Foreldrene til Amanda inviterte Katarina, Patience og jeg med ut å spise på Afrikiko i Accra. Det var utrolig koselig! Ellers var vi på kino forrige uke på Accra Mall og så den nye filmen Gravity, og det FØR (!) den kommer til Norge.