Hallo nordmenn!
Så er vi plutselig kommet i oktober måned. Nå har jeg vært i kakao og ananashimmelen i to måneder! Omringet av rakryggende, formfulle og fargerike kvinner med barn på ryggen og bøtter og kar på hodet. Rastafaris som røyker hasj og spiller trommer. Dypt religiøse ghanesere som vekker meg grytidlig om morgenen "in the name of Jesus" med "marching for Jesus"-prosessjoner med sang og instrumenter. Brekende geiter og kaklende høner. Jeg har vært på svette forelesninger, der takviftene ikke virker fordi strømmen har gått, og jeg ikke hører hva foreleseren sier fordi han/hun ikke har mikrofon. Forelesninger der det eneste jeg tenker på er hvordan jeg ikke skal tisse i buksa, fordi jeg tidligere har tømt i meg flere liter vann, på grunn av ekstrem svetting fram til forelesningen, og jeg vet at toalettet rett utenfor forelesningsalen er stengt fordi vaskepersonalet streiker (det er visst ikke bare forelesere som streiker for tida). Forelesninger der foreleser kommer en halvtime forseint, og avslutter en halvtime før. Det har vært ettermiddager, hvor vakre afrikanske solnedganger har blitt beskuet fra balkongen utenfor rommet. Med beina i hvile-posisjon på kanten av balkongen og noe godt i glasset eller en pose vann (jeg drikker faktisk vann på pose slik som de lokale!), har solen gått ned bak "savanne-trærne" i horisonten på campus, "akkopagnert" av syngende gresshopper, mens kråker og andre fugler i det fjerne, majestetisk letter fra trærne og flyr til himmels. Slike vakre "Løvenes Konge"-øyeblikk. Fra balkongen har jeg også sett og hørt en utegudstjeneste på Night Market, med en entusiastisk og høyttalende prest som snakket i mirkofon og sa "in the name of Jesus" i annenhver setning. I bassenget på campus har jeg svømt med badehette (ja, det er et krav for å svømme) og slikket sol ved bassengkanten. Det har vært dager med skikkelig regnvær, der det faktisk har vært litt kjølig. Virker som om himmelen tømmer siste rest av regntiden nå i disse oktober-tider. Lørdag var første gang jeg tok på meg tøysko igjen, etter nesten to måneder med føttene i flipp flopp og sandaler. Jeg har fått et ghanesisk navn; Akosua. Det er Twi for 'søndag', fordi jeg er født på en søndag. Det er vanlig her i Ghana at ghanesere har slike navn som mellomnavn, og ofte presenterer de seg bare ved dette navnet. "Me din de, Akosua"(Jeg heter, Akosua). Vi blogges!
- Magnhild.
Så er vi plutselig kommet i oktober måned. Nå har jeg vært i kakao og ananashimmelen i to måneder! Omringet av rakryggende, formfulle og fargerike kvinner med barn på ryggen og bøtter og kar på hodet. Rastafaris som røyker hasj og spiller trommer. Dypt religiøse ghanesere som vekker meg grytidlig om morgenen "in the name of Jesus" med "marching for Jesus"-prosessjoner med sang og instrumenter. Brekende geiter og kaklende høner. Jeg har vært på svette forelesninger, der takviftene ikke virker fordi strømmen har gått, og jeg ikke hører hva foreleseren sier fordi han/hun ikke har mikrofon. Forelesninger der det eneste jeg tenker på er hvordan jeg ikke skal tisse i buksa, fordi jeg tidligere har tømt i meg flere liter vann, på grunn av ekstrem svetting fram til forelesningen, og jeg vet at toalettet rett utenfor forelesningsalen er stengt fordi vaskepersonalet streiker (det er visst ikke bare forelesere som streiker for tida). Forelesninger der foreleser kommer en halvtime forseint, og avslutter en halvtime før. Det har vært ettermiddager, hvor vakre afrikanske solnedganger har blitt beskuet fra balkongen utenfor rommet. Med beina i hvile-posisjon på kanten av balkongen og noe godt i glasset eller en pose vann (jeg drikker faktisk vann på pose slik som de lokale!), har solen gått ned bak "savanne-trærne" i horisonten på campus, "akkopagnert" av syngende gresshopper, mens kråker og andre fugler i det fjerne, majestetisk letter fra trærne og flyr til himmels. Slike vakre "Løvenes Konge"-øyeblikk. Fra balkongen har jeg også sett og hørt en utegudstjeneste på Night Market, med en entusiastisk og høyttalende prest som snakket i mirkofon og sa "in the name of Jesus" i annenhver setning. I bassenget på campus har jeg svømt med badehette (ja, det er et krav for å svømme) og slikket sol ved bassengkanten. Det har vært dager med skikkelig regnvær, der det faktisk har vært litt kjølig. Virker som om himmelen tømmer siste rest av regntiden nå i disse oktober-tider. Lørdag var første gang jeg tok på meg tøysko igjen, etter nesten to måneder med føttene i flipp flopp og sandaler. Jeg har fått et ghanesisk navn; Akosua. Det er Twi for 'søndag', fordi jeg er født på en søndag. Det er vanlig her i Ghana at ghanesere har slike navn som mellomnavn, og ofte presenterer de seg bare ved dette navnet. "Me din de, Akosua"(Jeg heter, Akosua). Vi blogges!
- Magnhild.
Må slenge med et bilde av min nye skreddersydde afrikanske kjole.
No comments:
Post a Comment