One month in Ghana

                                                        Foto: Katarina R. Malmedal

Etter en måned i Ghana har jeg enda ikke begynt med studiene, men jeg har dog blitt litt rikere på erfaringer, reiser og kulturelle opplevelser. Her kommer en liten oppsummering:

- Det kan være lett for en vestlig turist å ta forgitt vann, strøm og internett-tilgang. Det er dog helt normalt i Ghana at du plutselig ikke kan dusje, flushe ned i toalettet, vaske klær, nyte "brisen" fra takviften, eller sitte timesvis på nettet.

-"Ghana time" er virkelig en utfordring for den norske tålmodigheten min. Bestiller man et måltid, kan ventetiden ofte bli en time eller mer. Å bli hentet kl.16:00, kan på "ghana time"egentlig si kl.20:00. Streiken gjør treige og dårlige beskjeder fra UG, ENDA treigere. Vi vet fortsatt ikke når eller OM vi virkelig kommer i gang med studiene her. Prøver likevel å tilpasse meg denne "tiden" på best mulig måte: Lage noe mat selv, møte opp på "forelesninger" (tomme/noen få studenter i forlesningssaler uten foreleser), drive "lobby-virksomhet" på fakultetene for å sjekke opp i fag og timeplaner. Det virker i mine vestlige øyne som ghanesere ikke har et begrep om tid i det hele tatt. Et godt eksempel er også fra gårsdagens teaterforestilling (som må nevnes ikke begynte helt til tida), hvor det ble avholdt en "1 min. stillhet" til minne om en av skuespillernes avdøde slektning, på "ghana time" varte denne bare i ca.5(!) sekunder. Det rakk akkurat å bli stille i salen, før det ble sagt "thank you".

- Apropos tid: Jeg har vært i afrikanske landsbyer der det føltes som om tiden nærmest sto stille, i forhold til den hektiske tilværelsen jeg har opplevd i større byer som f.eks Accra.

- Jeg aner ikke hvor mange myggestikk jeg har lenger. Sluttet å telle etter det 15.

- Korrupsjon virker helt vanlig og synlig i Ghana. Et eks: Taxisjåfører kan kjøpe seg inn på campus. Vanligvis må de ha et godkjent ID-kort de må vise hver gang, men det er tydeligvis like lett å kjøpe seg inn og ut. Det sier litt om sikkerheten her på campus. Virker ikke som disse "Green Men's" har helt kontroll på hvem de slipper inn. Derfor er det ekstra viktig at vi alltid låser dørene og gjemmer/låser inn verdisaker.

- Jeg har sett tre (!) stjerneskudd på afrikansk nattehimmel (men rakk aldri å ønske meg noe)

- En apekatt har sittet på skuldrene mine og spist banan.

- Man svetter hver eneste dag, nærmest konstant på grunn av varmen og den høye luftfuktigheten (så høy som 80-90%). Når det er sagt trenger jeg da ikke å beskrive hvor mye jeg har svettet de gangene det har blitt fuktige kvelder "på byen" (eller på en strand), med heftig dansing til live reggae og tromme musikk.

- Jeg har lært meg noen daglige og viktige gloser på Twi (lokalt språk) som jeg prøver å praktisere hver dag, når jeg betaler, hilser eller handler.

- Farger er ganske viktig for ghaneserne fordi de har symbolske betydninger. F.eks symboliserer grønt vekst og gult rikdom(derfor er Ashanti folket kjent for å ikle seg denne fargen, de blir også symbolisert med gull, fordi de ofte eier mye gull og/eller blir symbolisert med rikdom).
En lokal ghaneser lærte meg at ghanesere har visse "fargekoder", særlig i begravelser. I begravelser der folk er kledd i svart, symboliserer det at personene som bærer denne fargen mener den avdøde personen døde av heksekraft eller svart magi. Hvitt symboliserer en naturlig død (død uten påvirkning fra f.eks svart magi), og rødt symboliserer at personene som bærer denne fargen mener den avdøde personens død var en ulykke. I begravelser kan det derfor også være en mikset "fargekode", f.eks rød og svart, eller svart og hvitt, fordi begravelsesfølget kan være uenige i hvordan den avdøde faktisk døde.

- Vi har hatt Løvenes Konge filmkvelder på ISH 2. Det var magisk å se alle tre filmene og vite at en faktisk befinner seg på det Afrikanske kontinentet (selv om Ghana ikke har alle de fem store av de afrikanke dyrene, og at filmens natur er lagt til Øst-Afrika).

- Det er mange forskjellige lukter i dette landet, men ofte er det visse lukter som går igjen: Hasj, urin, myggspiral, jord/sand, bål, grill, eksos.

- De fleste ghanesere er dypt religiøse. En gudstjeneste kan vare i 3 timer, prossesjoner med sang og trommespill kan foregå kl.04:00, kl.05:00 og kl.06:00 om morgenen (opplevde dette i en landsby i Volta regionen), det spilles religiøs musikk over alt (i taxi, i tro tro, i butikken), alle tro tro'er har religiøse "budskap" på bilen: "Thank you God", "His Grace", "I take you to God", "Jesus" ect.

- Ghanesere virker ikke særlig vare for lyd, det virker som de liker høye lyder og mitt inntrykk er at det virker vanlig å snakke høyt til hverandre. Og jeg har inntrykk av at de liker diskusjoner, har ofte overhørt høylytt prat og heftige diskusjoner. Musikken/radioen er høyt på i bilen, på kjøpesenteret, i butikken osv. Prestene roper ut sitt budskap i gudstjenestene, også selv om de har mikrofon. Og en vanlig kommunkasjonsform fra tro tro´s til lokale langs veien er at det ropes ut hvor trotrosene skal, med bruk av en egen bevegelse og håndtegn, f.eks: "Accra, Accra, Accra!!!"(finger rett opp), "Circ, Circ, Circ!!!" (roterende håndbeveglse), "Medina, Medina, Medina!!!"(hånden til den ene siden). Setter derfor pris på å kunne slappe av på rommet i stillhet innimellom, med takvifte som eneste lille "støyende problem", med mindre det ikke kommer noen forbi rommet som snakker høylytt da.
- Må nevnes at vi internasjonale studenter kan bråke mye vi også, særlig her på ISH. Amerikanerne som er i flertall her, er spesielt høylytte. 

Livet på campus

Katarina og Amanda chiller på balkongen med Club (lokalt øl) og plantain chips. Det er livlig på Night Market om kvelden, mye å følge med på.

Knekkebrød med norsk makrell i tomat, europeisk smøreost, lokal agurak, Nescafe, og en svært dårlig plastikk vannkoker.

Fikk endelig en pakke fra Norge med knekkebrød og myggmelk. Var sendt med en 6 pakning med leverpostei og, men den har enten blitt tatt ut i tollen, eller stjelt. Tok over tre uker før pakken ankom.

I dag var vi en gjeng som sjekket ut Medina Market, en liten svipptur med tro tro fra campus. Det var nesten som å være på Makhola Market (i Accra sentrum), veldig folksomt og stressende. Jeg og Amanda kjøpte en liten kjele og en stekepanne, slik at vi kan lage mat på kjøkkenet. Da himmelen plutselig åpnet seg og vi opplevde det første skikkelige "afrika-regnet" (har bare regnet litt på natta siden vi kom), innså vi med våte klær at det bare var å komme seg tilbake så fort som mulig.

Nå skal vi straks sette kursen mot Det Nasjonale Teateret for å se en afrikansk teaterforestilling av studenter her på UG.

Taco-torsdag

Det blir ikke gjenvalg i Ghana. Retten har bestemt at John Dramani Mahama skal fortsette som president. Når det gjelder streiken: Vi vet fortsatt ikke når den vil være over, men vi HÅPER (har håpet i tre uker nå, så det er på tide!) at den er over neste uke. Har fått mail fra UG med en liste over noen utvalgte fag som blir satt opp for oss internasjonale studenter om streiken derimot fortsetter. Det vil med andre ord si at det ikke er sikkert at vi kan ta de fagene vi ønsker. Jaja... Jeg har fortsatt et håp om det skal ordne seg og at vi kommer igang med studiene.

I går kveld laget vi taco på kjøkkenet på ISH 2, drakk øl og vin og spiste is til dessert! Kvelden endte for noen av oss med svett dansing til reggaerytmer på Abstract.

På campus var det uvanlig stille i går formiddag. Tuting fra taxier og høylytte ghanesere, var "erstattet" av lyden fra radiosendingen fra retten. Ghaneserne lyttet spent med i butikken, på Night Market, på rommene og i resepsjonen på ISH 2. Jeg og Amanda vasket balkongen og ommøblerte rommet, slik at bokhyllene som før sto på balkongen nå er blitt tatt i bruk på rommet og at to godstoler fra rommet er flyttet ut på balkongen. Byttet også plass på sengen og skrivebordet, slik at vi fikk større plass i rommet. Nå mangler vi bare litt veggpynt, stearinlys, og et bord på balkongen, så blir det mer hjemmekoselig, og vi har en kosekrok på balkongen.

Politikk

I disse valgtider hjemme i Norge, vil jeg blogge litt om ghanesisk politikk. Ghanas president John Dramani Mahama skal i retten torsdag fordi et motparti med Nana Akufo-Addo i spissen, mener Mahama har jukset seg til president-tittelen han fikk i desember. Blir Mahama tatt for juks, blir det gjenvalg i Ghana.Vi har fått beskjed om å holde oss på campus torsdag (helst også onsdag og fredag) på grunn av uroligheter som kan oppstå i landet den dagen. Ghana blir sett på som et av de mest stabile demokratiske landene i Afrika, men man kan jo spørre seg, når presidenten må i retten for juks, hvor demokratisk Ghana egentlig er?

  VS.

President John Dramani Mahama (NDC) Nana Akufo-Addo ( NPP)

Valgkampanje fra 2012

Politiske partier i Ghana

I går fikk vi beskjed (eller hørte et rykte da), om at streiken skal være over imorgen, men vi vet at det er mye spenninger politisk i landet grunnet denne eventuelle valgfusken, som streiken visstnok kan preges av, noe som gjør at det fortsatt er usikkert når den faktisk ER over. Håper i det minste vi snart får pensumlister...

Wutah - Big dreams

Hørte denne fantastiske sangen i en taxi fra Kokrobite. Det er en lokal reggae artist kalt Wutah. Det betyr visst "ild" på Hausa språket. Lurer derfor på om denne artisten er av denne folkegruppen? Hausa folket er en av de største etniske folkegruppene i Vest-Afrika. De er muslimer, og de fleste lever i Nigeria, men en del lever også i Ghana, Togo, Benin, Niger og Sudan (sør for Sahel beltet). Det finnes visst en egen ghanesisk dialekt på Hausa språket. 

Kokrobite

I hælja reiste vi til Kokrobite, en fiskelandsby en times tro tro/taxi tur fra Legon. Her ble det bading og soling, svett dansing til LIVE reggae musikk med rastafari-folk i Big Millys Backyard til sene nattetimer under fullmåne og stjerneklar himmel, god mat og godt drikke, overnatting for noen av oss i en liten "hytte" med litt bedre fasiliteter enn på ISH (vi fikk aircondition OG takvifte, pluss rene håndkler, toalettpapir, og bad INNE med LYS).

The beach

Det var mange menn som måtte hjelpe til med å dra i land fiskebåter eller fiskegarn med dagens fangst, i de store bølgene.

Gjengen som valgte å overnatte (pluss bloggens skribent)

Baren. Bak palmene i bakgrunnen var det flere små hytter, telt og bungalows.

En lokal sang og tromme gruppe. 

Stomach has no holiday

Tirsdag gikk Amanda, Katarina og jeg løs på leverposteiboksene jeg hadde tatt med fra Norge. Det var en helt fantastisk lunsj! Vi savner norsk mat og pålegg her nede. Har heldigvis litt makrell i tomat igjen til en senere anledning. Var på Legon Mall i går å kjøpte knekkebrød og gulost, men de har ikke noe leverpostei. Er dyrt å handle importert mat på kjøpesentrene, så det blir nok bare til at jeg unner meg noe vestlig innimellom. 

Her er noe lokal mat:

Fritert ris med grønnsaker (løk og paprika, og noen ganger gulrot) og kylling

Risgrøten vi fikk til frokost på landsbyen. Jeg foretrekker heller havregrøten i kantinen på ISH 2.

Stekte og salte bananskiver. Dette smaker litt som potetchips.

Artig budskap fra markedet ved Aylos Bay.

Det går veldig mye i ris her. Særlig ris og kylling. Maten er ofte sterk og fritert (helt sikkert i palmeolje), noe som ikke er veldig godt for dårlige mager. Ellers har jeg også spist både pasta og spaghetti med grønnsaker og kylling eller tunfisk. Har også spist biff, og poteter (stekt, fritert eller kokt). Gleder meg til å prøve ut mer lokal fisk, og til å bruke kjøkkenet her til å lage min egen mat.

Når det gjelder frukt, så går det mye i: ananas, mango, melon, og appelsin. Har også spist/drukket: papaya og eple.

I går avlag jeg min stemme til stortingsvalget på ambassaden i Accra. Jeg oppfordrer deg til å bruke stemmeretten din, uansett hvor du befinner deg i verden! Blir spennende å følge med på valget fra Afrika.

I dag har vi "vært på en forelesning", dvs. vi møtte ihvertfall opp på forelesningen, men foreleseren er fortsatt i streik, så vi sjekket egentlig bare ut forelesningssalen. Har fått litt mer kontroll over når og hvor forelesningene går, men litteratur er fortsatt ikke å oppdrive, så studiene må fortsatt vente til neste uke. Imorgen skal vi på forelesning i sosiologi. Vi skal i hvertfall møte opp og håpe at foreleseren kommer...

Nå skal vi bade i bassenget på campus og sole oss. Strålende sol i dag, men svettende varmt!

Volta Regionen

Det er streik på UoG fram til neste uke, men uten pensumlister har vi fortsatt ikke mulighet til å forberede oss til forelesninger. Med andre ord: Studiehverdagen og strukturen er ikke innhentet ENDA. Jeg kjenner jeg gleder meg til å komme igang, men det gjelder å være tålmodig. ALT tar så fryktelig LANG tid med denne “african time”. 


Et godt eksempel på det er en situasjon fra helgens utflukt til Volta regionen, øst i Ghana. Vi leide en tro tro, og sjåføren som skulle hente oss på Aylos Bay kl.16:00, for å frakte oss tilbake til Legon, ankom hele fire (!) timer senere. Det var LANGT over hva vår norske tålmodighet kunne strekkes. 
Sett bort i fra kulturell tidsfrustrasjon. I helgen har vi matet apekatter med bananer i jungelen, sovet hos lokale på landsbyen, danset afrikansk dans med lokale, hørt sang og trommespill, snakket med høvdinger, våknet av galene haner, vært på båttur og badet i Ghanas største innsjø; Lake Volta (som det visstnok kunne være krokodiller i(!), men det var visst ikke ”farlig”), ligget i hengekøye, sett antilope langs landeveien, besøkt et lokalt veve-verksted, holdt en babygeit, vært på marked, spilt kortspill, kjørt ”slalom” på landeveiene fordi det var STORE humpler i veien (vi skal IKKE klage på veistandarden i Norge!), spist middag og frokost på landsbyen i ”stuen” til lokale, lært ett ord Ewe (det tradisjonelle språket som er dominerende i Volta regionen), sittet rundt et bål i afrikanske nattetimer og hørt på en blind klok mann fortelle kulturelle fortellinger, og sist men ikke minst: Klatret en fire timers svett tur opp til og badet i Wli Falls, Vest-Afrikas høyeste fossefall. 

En av høvdingene i landsbyen vi var i, utenfor sitt hus. Der Karine, Barbara og jeg fikk husrom for en natt.

Dans, sang, trommer og fortellinger rundt bålet.

Kente (tradisjonelt mønster) kommer fram i vevingen.

Wli Falls

"Ugha bugha Uni. Tribe"

"Velkommen" (til Aylos Bay Hotel)

Volta Lake

Botanical garden

I går utforsket vi skolens botaniske hage. Den var ikke like flott og velstelt som den botaniske hagen på UiB. Var mer som å vandre i den afrikanske "bushen" med innslag av noen flotte planter, store trær og vakre sommerfugler.

Bambus!

Gjengen

Hibiscus! 

For å avkjøle oss etter hage-vandringen. Testet vi ut skolens svømmebasseng, der vi måtte bade med badehette(!). Blir nok et fast tilholdssted etterhvert som temperaturen fortsetter å stige.

Har også testet ut kinoen på Accra Mall. Vi så en lokal film som heter "The Cheaters Book 2". Handlet som tittelen tilsier om utroskap. Karakterene i filmen hadde kledd seg ut for å avsløre utroskapen til partneren. Kan høres morsomt ut, men elendig skuespill, kleine scener, dårlig filmteknisk og lyd, ødela hele filmen. Jeg har virkelig ikke ord. Har aldri sett en dårligere film! Dog, litt latter presset seg frem. Jeg lo til jeg gråt fordi den var så elendig. Det morsomste var på slutten, da en av karakterene i filmen, med en bibelen i hånden, poengterte budskapet i filmen: "You must not cheat". Og det må nevnes at filmen hakket en del mot slutten, før den stoppet helt opp, og måtte vises på nytt. Interessant, kulturell opplevelse! Trailer: https://www.youtube.com/watch?v=pfOwx4prKSc

Ellers må det nevnes: Abstract, en lokal bar rett utenfor campus, er blitt en favoritt. Gårsdagen ble blant annet avsluttet der med svett dans til reggae musikk til over midnatt.

La Badi Beach

Foreleserne er i streik på UoG = fri helt til neste uke = strandliv! Etter to uker i Ghana har vi endelig kommet oss på stranda. La Badi Beach ble valget i går. En fin strand med utvalg av god mat og godt drikke. Litt impåslitne selgere, og lokale som rir rundt på hester og ønsker at du skal ri istedet mot noen cedi(lokal valuta). Vi kjøpte heller ananas og Club (lokal øl) til lunsjen.

Tirsdag var jeg og Katarina på Makhola Market (det største markedet i Ghana), sammen med Winnie (Katarinas roomie) og Stephani (Winnies vennine). De viste oss rundt på deler av makredet jeg og Katarina sikkert ikke hadde funnet fram til alene, der vi var de eneste obronis (hvite menneskene). Jeg kjøpte et gult skjørt, et speil til rommet og kente stoff for Amanda. Markedet var utrolig overveldene! Det var umulig å ikke gå på folk, og uansett hvor man snudde seg, var det noen som ville ha din oppmerksomhet på alle mulige måter (hisse, gripe armen din, rope "obroni").