Det er streik på UoG fram til neste uke, men uten pensumlister har vi
fortsatt ikke mulighet til å forberede oss til forelesninger. Med andre ord:
Studiehverdagen og strukturen er ikke innhentet ENDA. Jeg kjenner jeg gleder
meg til å komme igang, men det gjelder å være tålmodig. ALT tar så fryktelig
LANG tid med denne “african time”.
Et godt eksempel på det er en situasjon fra helgens utflukt til Volta regionen, øst i Ghana. Vi leide en tro tro, og sjåføren som skulle hente oss på Aylos Bay kl.16:00, for å frakte oss tilbake til Legon, ankom hele fire (!) timer senere. Det var LANGT over hva vår norske tålmodighet kunne strekkes.
Sett bort i fra kulturell tidsfrustrasjon. I helgen har vi matet apekatter med bananer i jungelen, sovet hos lokale på landsbyen, danset afrikansk dans med lokale, hørt sang og trommespill, snakket med høvdinger, våknet av galene haner, vært på båttur og badet i Ghanas største innsjø; Lake Volta (som det visstnok kunne være krokodiller i(!), men det var visst ikke ”farlig”), ligget i hengekøye, sett antilope langs landeveien, besøkt et lokalt veve-verksted, holdt en babygeit, vært på marked, spilt kortspill, kjørt ”slalom” på landeveiene fordi det var STORE humpler i veien (vi skal IKKE klage på veistandarden i Norge!), spist middag og frokost på landsbyen i ”stuen” til lokale, lært ett ord Ewe (det tradisjonelle språket som er dominerende i Volta regionen), sittet rundt et bål i afrikanske nattetimer og hørt på en blind klok mann fortelle kulturelle fortellinger, og sist men ikke minst: Klatret en fire timers svett tur opp til og badet i Wli Falls, Vest-Afrikas høyeste fossefall.
Et godt eksempel på det er en situasjon fra helgens utflukt til Volta regionen, øst i Ghana. Vi leide en tro tro, og sjåføren som skulle hente oss på Aylos Bay kl.16:00, for å frakte oss tilbake til Legon, ankom hele fire (!) timer senere. Det var LANGT over hva vår norske tålmodighet kunne strekkes.
Sett bort i fra kulturell tidsfrustrasjon. I helgen har vi matet apekatter med bananer i jungelen, sovet hos lokale på landsbyen, danset afrikansk dans med lokale, hørt sang og trommespill, snakket med høvdinger, våknet av galene haner, vært på båttur og badet i Ghanas største innsjø; Lake Volta (som det visstnok kunne være krokodiller i(!), men det var visst ikke ”farlig”), ligget i hengekøye, sett antilope langs landeveien, besøkt et lokalt veve-verksted, holdt en babygeit, vært på marked, spilt kortspill, kjørt ”slalom” på landeveiene fordi det var STORE humpler i veien (vi skal IKKE klage på veistandarden i Norge!), spist middag og frokost på landsbyen i ”stuen” til lokale, lært ett ord Ewe (det tradisjonelle språket som er dominerende i Volta regionen), sittet rundt et bål i afrikanske nattetimer og hørt på en blind klok mann fortelle kulturelle fortellinger, og sist men ikke minst: Klatret en fire timers svett tur opp til og badet i Wli Falls, Vest-Afrikas høyeste fossefall.
En av høvdingene i landsbyen vi var i, utenfor sitt hus. Der Karine, Barbara og jeg fikk husrom for en natt.
Dans, sang, trommer og fortellinger rundt bålet.
Kente (tradisjonelt mønster) kommer fram i vevingen.
Wli Falls
"Ugha bugha Uni. Tribe"
"Velkommen" (til Aylos Bay Hotel)
Volta Lake
No comments:
Post a Comment